Universitetet i Oslo · 2025–2029
Hva er formålet med ansvarlig næringsliv?
I 2019 slo Det britiske akademiet og 181 amerikanske toppledere fast, med få måneders mellomrom, at et selskap er til for å tjene samfunnet, og ikke bare aksjonærene. STAKES undersøker hva det løftet har vært verdt i de sju landene der det er vanskeligst å innfri.
Formålet med næringsvirksomhet er å løse problemer for mennesker og planeten på en lønnsom måte, og ikke å tjene penger på å skape problemer.Colin Mayer, Principles for Purposeful Business,
British Academy, London, 2019, s. 8
- Finansiør
- Norges forskningsråd
- Prosjektnummer
- 353416
- Program
- FRIPRO Forskerprosjekt for vitenskapelig fornyelse
- Periode
- 1. juli 2025 til 29. juni 2029
- Vertsinstitusjon
- Senter for global bærekraft (GLOBE/SUM), Universitetet i Oslo
- Prosjektleder
- Jason Miklian
Utvalgt forskning
Alle publikasjoner →
Prosjektrapport · juli 2026
Has Your Company Gone Quiet, or Just Given Up?
Under massive political and geopolitical pressures, companies are quietly stripping the visibility from their social activities. A survey of 400 CSR and ESG executives in both Europe and the USA shows why this silence matters, and what it costs companies now and in the future.
- The finding. A survey of 400 senior executives at large US and European firms operating in high-risk and crisis-affected markets finds the corporate social and environmental agenda intact, but driven underground. Firms are conserving the substance of their commitments while spending down their visibility, mostly under pressure from their own governments.
- The risk. Going quiet may be strategic but it carries long-term costs. Stakeholders cannot distinguish between quiet commitment and quiet retreat, while public visibility no longer reinforces internal accountability. Over time, this low-visibility environment can encourage commitments to gradually and quietly erode.
- The response. Managers should preserve social substance even when its visibility declines, but also build organizational capabilities for incorporating home-government pressures into risk assessments, capture and scale crisis management know-how, and bring younger employees into frontline decision-making as sensors for emerging social and political risks.
Også nylig
The Quiet and the Compliant: How Regulation and Polarization Shape Conventional Wisdoms on Corporate Social Engagement in High-risk Settings
European professionals report far higher strategic integration of social impact than their US counterparts, and US professionals overwhelmingly say political polarization hinders their work. That perception does not predict unreported activity, which complicates the quiet CSR story.
A new digital divide? Coder worldviews, the ‘slop economy’, and democracy in the age of AI
A survey of Silicon Valley developers meets the 'slop economy': coders mostly recognise their products' power over democratic life, and face pressures that undermine it anyway.
Casene
Alle casene og status →Bogotá · Meta · Cauca
Et tysk industriselskap satset på elektrifisering på landsbygda etter fredsavtalen i 2016. Så brant byene.
Colombianske selskaper betalte bønder for å slutte å dyrke koka og ansatte tidligere stridende. Ti år senere spør vi om fredsdividenden nådde noen utenfor prosjektkartene.
Beirut · Tripoli · Bekaa
Et fransk legemiddelselskap inngikk forlik i en korrupsjonssak i 2018. I 2022 skaffet det 13 000 koleravaksiner.
Libanesiske selskaper er vevd inn i partiene og trossamfunnene som styrer der staten ikke gjør det. Caset følger hvordan sosial reparasjon ser ut når et selskap kjøper tilbake tillit det selv har brukt opp.
Bukavu · Goma · Kisangani
Bryggeriet holdt lastebilene i gang ved å betale væpnede grupper. Så skrev det retningslinjer for menneskerettigheter.
Det kongolesiske datterselskapet til et nederlandsk konsern betalte i årevis ulovlige avgifter til opprørsgrupper. Vi spør om retningslinjene som fulgte, endret konfliktavtrykket eller bare rapporteringen.
Dhaka · Gazipur · Chattogram
Tretten år etter Rana Plaza sier innkjøperen at egne underleverandører undergraver lønnen selskapet lovet.
En svensk kjede har offentlig tatt til orde for levelønn innenfor en innkjøpsstruktur som gjør lønnen umulig å håndheve. Caset spør om én stor innkjøper kan flytte en bransje den ikke eier.
Cabo Delgado · Palma · Maputo
Et gassprosjekt til tjue milliarder dollar lovte arbeidsplasser til Cabo Delgado. Opprøret kom først.
Hva koster et løfte selskapet ikke innfridde, dem som trodde på det? I Palma står det spørsmålet skarpest, og der håndterer et selskap etterspillet etter et nærvær som ble del av konflikten.
Kyiv · Lviv · Dnipro
Ett selskap, to sider. Tjue millioner dollar investert i Ukraina, tretti millioner betalt i russisk skatt.
Forskere innen forretningsetikk har hevdet at selskaper som er til stede på begge sider av en krig, har de beste forutsetningene for å megle fram fred. Ukraina er der det argumentet møter en fullskala invasjon.
North Sumatra · Riau · Jakarta
Kan en plantasje noen gang være ansvarlig? Sumatra er der EUs avskogingsregler møter EUs handelsavtale.
En tysk lavpriskjede er blant Europas største kjøpere av palmeolje fra Sumatra, i skjæringspunktet mellom ett EU-regelverk som begrenser importen, og forhandlinger som skal øke den.
Indonesia · Filippinene · Papua Ny-Guinea · Salomonøyene · Malaysia · Timor-Leste
Fire tunfiskarter gyter i ett hav som seks land deler. Europa kjøper fangsten og setter mange av reglene den fanges under.
Coral Triangle er barnekammeret for verdens kommersielle tunfisk. Dette caset følger én europeisk kjøper gjennom sertifisering, handelslettelser og forholdene om bord.
Hvem står bak
Hele teamet og referansegruppen →University of Oslo
WP4 · Bangladesh · Indonesia
University of Oslo
WP3 · Mozambique · Coral Triangle
Universidad de los Andes
WP2 · Colombia
American University of Sharjah
WP1 · Ukraine
University of Tennessee at Chattanooga
American University of Sharjah
Lebanon
London School of Economics and Political Science (LSE)
DR Congo
London School of Economics and Political Science (LSE)
Political economy of conflict · Southeast Europe
Åtte spørsmål
- Hvordan påvirker ulike tolkninger av næringslivets formål hva selskaper gjør i sårbare samfunn?
- Hvordan forstår og vurderer lokalsamfunnene selskapenes samfunnsinitiativer?
- Hvordan setter europeiske reguleringsmyndigheter dagsordenen for selskapers formål, og med hvilke mål?
- Hvilke samfunnstiltak leverer selskaper, og hvordan treffer de lokalsamfunnene?
- Hva er det toppledere, styrer og landsjefer faktisk bestemmer, og hvorfor?
- Hvor er dagsordenen for selskapers formål kjønnssensitiv, og hvor er den det ikke?
- Kan et sterkere samfunnsformål forbedre selskapers strategi i sårbare kontekster?
- Hva forteller en utvidet interessentteori oss om de store samfunnsutfordringene?