Bryggeriet holdt lastebilene i gang ved å betale væpnede grupper. Så skrev det retningslinjer for menneskerettigheter.

Konteksten

Øst-Kongo har vært i krig, i en eller annen form, i tre tiår. Etnisk misnøye, mineralinntekter og en elite som tjener på uorden har vist seg å være en seiglivet kombinasjon. Selskaper som opererer der, tar hver uke valg som en etterlevelseshåndbok skrevet i Europa ikke forutser, og det begynner med hvordan en lastet lastebil kommer fra et lager til en by gjennom et område der noen med våpen krever avgift.

Spørsmålet om selskapet

Et nederlandsk bryggerikonsern driver virksomheten i Kongo gjennom et heleid datterselskap. Forskning publisert i 2013 dokumenterte betalinger til væpnede grupper. Selskapet bygget deretter opp et sett med retningslinjer og operativ veiledning for menneskerettighetsrisiko i høyrisikokontekster, som andre selskaper med samme problem siden har brukt som referansepunkt.

Det vi spør om her

Endrer selskapenes systemer for menneskerettslige aktsomhetsvurderinger noe målbart lokalt? Vi intervjuer ansatte i leverandørkjeden, sivilsamfunnsorganisasjoner og lokale myndigheter langs de samme rutene, og vi spør utvalget i Kongo om selskapets nærvær har gjort området tryggere, mindre trygt, eller ingen av delene. Kongo er også stedet der det er vanskeligst å få tilgang, og sikkerhetsprotokollen avtales før noen reiser.